Han jobber og spiller fotball. Det har skaffet Mustaf Mukhtar Isse mange nye venner som døyver savnet av familien i Somalia.

Når jeg leser om vold og uroligheter i Somalia, er jeg redd for at noe skal skje med familien min. Det tar ofte nattesøvnen fra meg. Når jeg snakker med familien min, sier de at jeg ikke skal bekymre meg. De sier det er annerledes å leve i det. Han ville helst til England, elektrikerlærlingen Mustaf Mukhtar Isse (20). Han hadde hørt om landet via musikken og fotballen. I tillegg kunne han litt engelsk. Å komme til kalde Norge, til et land der han ikke kunne språket, fristet ikke. Men han fikk ikke velge selv. Det var faren som bestemte at Mustaf skulle til Norge, hvor eldstesønnen kunne skaffe seg utdanning, langt borte fra krigsherjede Mogadishu i Somalia. At Mustafs onkel hadde slått seg ned her noen år før, talte også for Norge.
– Det var trist å forlate familien. Jeg ville det egentlig ikke. Jeg er tross alt den eldste. Men så tenkte jeg at nå får jeg muligheten til å hjelpe dem økonomisk. På den måten var jeg lykkelig over at jeg fikk dra til Norge.
Mustaf kom til Norge da han var 16 år. Foreldrene betalte en ukjent mann for å følge ham. Reisen med fly via Etiopia og Sverige tok én måned.
Kaldt.
Det første han tenkte da han kom hit, var at det er et kaldt land. Han var også engstelig for hva som ventet ham. Humøret svingte. Månedene på asylmottakene var tøffe.
– Noen ganger bare satt jeg på rommet og tenkte. Heldigvis fikk jeg venner og kunne finne på ting som å spille fotball. Da glemte jeg det som lå foran meg.
Etter at Mustaf ble bosatt i Drammen, sørget han for å holde seg aktiv. Han flyttet inn i et kollektiv med andre enslige mindreårige asylsøkere, han ble leder av Foreningen for unge somaliere i Drammen og begynte på elektrolinjen på videregående skole. Kort utdanning og raskt ut i jobb er mottoet for Mustaf.
God kontakt.
Han har ofte kontakt med storfamilien i hjemlandet enten via mail, MSN eller telefon.
– De sier de er glade for at jeg er her, men at jeg må passe på meg selv. Alle bekjente som far treffer i Somalia, ønsker meg lykke til i Norge. Det er hyggelig å høre.
– De ser på deg som en som har lykkes?
– Ja. Det er mange somaliere som ikke lykkes i Norge. Som ikke jobber eller studerer. Det hadde ikke familien min godtatt. Mange andre familier hadde ikke godtatt det heller. Jeg vet ikke hvorfor så mange somaliere i Norge går på trygd.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2637966.ece

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: