De kommer til landet alene, er ofte ensomme og sliter med opplevelser fra hjemlandet. Likevel er enslige mindreårige asylsøkere sosialt aktive og i jobb eller utdanning

Denne uken meldte Regjeringen om innstramning i asylpolitikken. 13 tiltak er lagt frem. Ett av dem er å gi midlertidig oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år. De risikerer å bli sendt ut når de blir myndige.

Aftenposten har skrevet at innstrammingen skaper frykt blant enslige mindreårige asylsøkere. Også Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) reagerer. De mener forslaget setter barns liv på vent, en vanskelig livssituasjon som motvirker integrering.

I dag presenterer Aftenposten resultatene av undersøkelsen fra Nasjonalt folkehelseinstitutt om hvordan det går med enslige mindreårige asylsøkere etter at de er bosatt i Norge. Den viser at de unge, til tross for tøffe opplevelser fra hjemlandet, takler den nye tilværelsen. De er sosialt aktive og har jobb eller er i utdanning.

Viljestyrke.
Ungdommene instituttet har snakket med, kom alene til Norge og fikk opphold mellom 2000 til 2006. Flesteparten er fra Afghanistan og Somalia, men også fra Irak, Sri Lanka, Kongo, Etiopia og Burma.

Få enslige mindreårige asylsøkere er utenfor den normale hverdagen. De fleste går på skole og noen har jobb, sier Brit Oppedal, forsker ved avdeling for barn og unges psykiske helse og leder for studien. Hun tror dette henger sammen med at ungdommer, i større grad enn voksne, har behov for å være sammen med andre på sin egen alder.

Oppedal sier også at mange har en enorm viljestyrke.

– De gir ikke opp, men biter tennene sammen og står på. Det er en blanding av bevissthet og indre ressurser. De har gode sosiale ferdigheter.

Ensomme.
Helt rosenrødt er ikke livet for de unge asylsøkerne. 75 prosent av de spurte sier de ofte føler seg ensomme.

De har også flere psykiske plager som symptom på depresjon og posttraumatisk stress enn etnisk norske unge og ungdommer med innvandrerbakgrunn som bor sammen med foreldrene.

Halvparten av de enslige mindreårige asylsøkerne er så deprimert at det går ut over aktivitetene i hverdagen. Til sammenligning har 30 prosent av ungdommer med innvandrerbakgrunn som bor sammen med foreldrene, psykiske problemer som påvirker dagliglivet.

Unntaket er unge fra Somalia. De er mindre deprimerte enn andre.

Har kontakt.
Oppedal sier mange av asylbarna har kontakt med familien i Norge eller i hjemlandet. Det mest vanlige er kontakt med søsken, men de har også kontakt med mor eller far. Kun et fåtall, 32 av 142, har ingen kontakt med nærmeste familie eller slektninger.

– Kontakt med familien enten i Norge eller i hjemlandet, reduserer risikoen for psykiske problemer, sier Oppedal.

Kilde: Utlendingsdirektoratet (UDI)

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: